Snart... Jeg lover

Jeg vet har vært lovlig treig, men de siste dagen har vært for tunge rett og slett. I dag klokken 09.00 måtte vi avlive den flotte valakken vår Asylum Seeker. Han ble bare åtte år gammel, men på grunn av en skade så gammel og stor var det ikke noe mer vi kunne gjøre for han. Og gudene måtte vite at vi har prøvd nå i to år å få han firsk. Det har vært tidkrevende, dyrt og store bekymringer. Det har gått utover vår helse og hans. Desverre ville han aldri blitt frisk og vi ville aldri fått noen til å ta hånd om en hest som koster 10 000 ekstra i året og knapt nok kan brukes til noe annet enn selskap. Og det ville han aldri trivdes med. Så nå løper han uten smerter i de evige grønne enger og koser seg. Det er betryggende å vite at han nå ikke har vondt lengre.

"Hunden spise leksene mine"

Nesten da. Grunnen til at det ikke har kommet hverken oppskrifter eller bilder er rett og slett fordi min lille ball med pels har kost seg med overføringskabelen min.. Nå sitter jeg og venter på ny og har den forhåpentligvis på mandag.

I mens kan jeg jo legge til at bloggen skifter *litt* retning. Det er fortsatt en matblogg, men vekt på dette, men jeg ønsker å skrive litt mer om hverdagen, kunsten min, foto og redigeringer og rett og slett livet.

Nå skal jeg til Mamma og hente en flott familie arv. Over hundre år gammelt er denne flotte saken. Men hva  det er forbli hemmelig til mandagen! :)